Mørk sommertid i trafikken: Sjekk hva som gikk galt

Sommeren 2026 har vist seg å bli en av de mørkeste på norske veger i løpet av det siste tiåret. Hittil i år har 91 mennesker omkommet i trafikken, og hele 57 av disse mistet livet i løpet av sommermånedene fra mai til august.

Selv om sommertallene er ferske, følger de en velkjent tendens. Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykkene for fjoråret, der 96 ulykker krevde 106 liv, viser nøyaktig det samme mønsteret: møteulykker og utforkjøringsulykker dominerer statistikken, mens høy fart, rus og manglende førerdyktighet går igjen som gjennomgående årsaker. Også i år er møteulykker den største utfordringen, med 38 registrerte tilfeller så langt.

To utsatte grupper i sommer

Særlig to trafikantgrupper skiller seg negativt ut i ulykkestallene for sommermånedene, nemlig motorsyklistene og syklistene.

Ti syklister har mistet livet i trafikken hittil i år, hvorav tre av dem omkom i august. Dette er på et nokså likt nivå som fjoråret, da elleve syklister mistet livet. Gruppa som rammes er sammensatt og omfatter både treningssyklister på landevei, bysyklister og barn i nærområdet.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland forteller at mange syklister gir uttrykk for at de føler seg utrygge på vegnettet, en bekymring etaten tar på største alvor.

– Vi vil jo at flere skal sykle og gå, og tør ikke folk å sykle, så blir de ikke flere, påpeker hun.

For å snu denne trenden tar Statens vegvesen nå initiativ til å samle staten, fylkeskommunene, kommunene, interesseorganisasjonene og syklistene selv. Målet er å få på plass riktige tiltak allerede til neste sykkelsesong, slik at flere skal føle seg trygge og ingen skal bli hardt skadd eller miste livet.

Spesielle tiltak for motorsyklister

Når det gjelder motorsykler, omkom 24 førere i fjor, mens 21 har mistet livet i løpet av årets første måneder. Hele 14 av årets omkomne MC-førere mistet livet på fylkesveger, som ofte er populære nettopp fordi de er svingete og krevende å kjøre på. Ti av de omkomne var i aldersgruppen 16 til 24 år. Tidligere analyser viser at yngre førere har en mer risikofylt kjøreatferd enn eldre motorsyklister.

Som et motsvar er det nå satt i gang konkrete tiltak på de mest utsatte strekningene. Dette inkluderer egne skilt i spesielt risikoutsatte svinger, samt vegmerking som viser hvor i vegbanen føreren bør plassere seg for å takle svingen på en trygg måte. I tillegg satses det tungt på føreropplæring, atferdskampanjer og politikontroller.

Fart, rus og menneskelige valg

De aller fleste dødsulykker skyldes en kombinasjon av flere faktorer. I fjor medvirket manglende førerdyktighet i 36 prosent av ulykkene, høy fart spilte en rolle i 33 prosent, og ruspåvirkning var inne i bildet i 25 prosent. Forhold ved vegmiljøet medvirket i 20 prosent av tilfellene, kjøretøyfeil i 17 prosent, og vanskelige vær- eller føreforhold i 9 prosent.

På én front peker pilene i riktig retning, nemlig bruken av sikkerhetsutstyr. Blant de som omkom i bil i fjor, var det 16 prosent som enten unnlot å bruke bilbelte eller brukte det feil. Dette er den laveste andelen som er registrert på ti år, og en markant nedgang fra året før.

Bak hvert eneste tall skjuler det seg en familie og et lokalsamfunn som rammes for alltid. Vegdirektøren understreker at faktorer som fart, rus og oppmerksomhet er ting vi faktisk kan gjøre noe med gjennom bedre veger, sikrere kjøretøy og ikke minst de bevisste valgene hver enkelt tar bak rattet.

– Nullvisjonen er ikke en fjern ambisjon, den er en forpliktelse om å handle på den kunnskapen vi har. Vi vet hvorfor ulykkene skjer og hvem som rammes. Da må tiltakene settes inn der risikoen er størst og muligheten for å oppnå resultater er best, avslutter Dahl Hovland.

Kilde:

NTB Kommunikasjon / Statens vegvesen