Arbeidstilsynets avklaring om rømningsveier i tårnkraner

Arbeidstilsynet har gitt en klar og tydelig presisering av regelverket knyttet til rømningsveier, evakuering og bruk av selvredningsutstyr i tårnkraner. NOORSI ønsker å gjøre denne viktige avklaringen kjent for våre medlemmer og bransjen, da den rydder opp i misforståelser rundt forholdet mellom maskinregelverket og arbeidsplassforskriften.

Maskinregelverket er styrende for rømningsveier

Arbeidstilsynet slår fast at en tårnkran er en CE-merket maskin. Krav til betjeningsplass, samt adgang og utgang fra førerplass, følger primært av maskinforskriften og relevante harmoniserte standarder som NS EN 14439 for tårnkraner.

Det er produsentens ansvar å sikre at maskinen oppfyller de grunnleggende helse og sikkerhetskravene når den leveres og tas i bruk. Eventuell restrisiko som ikke kan elimineres konstruktivt, skal beskrives i bruksanvisningen med tilhørende risikoreduserende tiltak.

Arbeidstilsynet presiserer at arbeidsplassforskriftens regler om rømningsveier ikke kan likestilles direkte med rømningskrav for bygg, ettersom en kranhytte er en del av en maskin og ikke et byggverk. Videre fremgår det uttrykkelig at arbeidsplassforskriften § 2-21 ikke inneholder et generelt krav om to uavhengige rømningsveier for tårnkraner. Der regelverket stiller krav om to utganger, er dette angitt eksplisitt (for eksempel ved bergarbeid under jord), noe som altså ikke gjelder for tårnkraner.

Funksjonskrav til evakuering

Arbeidsplassforskriften § 2-21 stiller et overordnet funksjonskrav om at arbeidstakere ved fare skal kunne evakueres raskt og sikkert fra arbeidsplassen. Bestemmelsen angir imidlertid ikke tekniske løsninger, og den fastsetter ikke bestemte konsepter eller utstyrstyper.

Evakueringen skal vurderes i lys av arbeidsplassens art, bruk, utforming og antall personer. Arbeidstilsynet understreker at dette funksjonskravet må forstås i tett sammenheng med maskinforskriftens krav når det gjelder tårnkraner.

Selvredningsutstyr er et beredskapstiltak, ikke en rømningsvei

Et sentralt punkt i avklaringen er hvordan personlig selvredningsutstyr, som for eksempel tau og seletøysbaserte løsninger, skal forstås regelverksmessig. Rømningsveier etter § 2-21 skal kunne benyttes uten spesielle hjelpemidler. Personlig selvredningsutstyr kan derfor ikke likestilles med en rømningsvei i tradisjonell forstand.

Slike løsninger forutsetter spesifikk opplæring, jevnlig øvelse og individuelt tilpasset utstyr, og de vil alltid være person og situasjonsavhengige. Arbeidstilsynet klassifiserer derfor dette som rømnings og redningstiltak etter arbeidsplassforskriften § 4-2, og ikke som en rømningsvei etter § 2-21.

Arbeidsgivers plikter ved risikobaserte tiltak

Dersom virksomheten, basert på sin egen risikovurdering, finner behov for ytterligere tiltak som montering av selvredningsutstyr i kranen, utløser dette klare plikter for arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må gjennomføre en risikovurdering av den konkrete bruken av kranen, etablere nødvendige beredskapstiltak og redningsplaner, samt sørge for tilstrekkelig opplæring, øvelse og vedlikehold av beredskaps og redningsutstyret. Arbeidstilsynet understreker samtidig at slike tiltak kommer i tillegg til, og kan ikke brukes til å kompensere for, eventuelle mangler ved maskinens konstruksjon eller produsentens CE-grunnlag.

Et viktig skille for bransjen

Avslutningsvis fremhever Arbeidstilsynet hvor viktig det er for bransjeaktørene å skille tydelig mellom de faste forskriftskravene som følger direkte av maskinforskriften og harmoniserte standarder, og virksomhetenes egne risikobaserte beredskapstiltak som baseres på lokale forhold og løpende risikovurderinger.

Viktig avklaring fra Arbeidstilsynet om rømningsveier og evakuering fra tårnkraner