Fylkesveier i krise: 140 milliarder i vedlikeholdsetterslep

Bygg råtner, veier smuldrer opp og bruer når sin kritiske levetid. Med et astronomisk vedlikeholdsetterslep på 140 milliarder kroner, er risikoen for ulykker nå 90 prosent høyere på fylkesveier enn på riksveier.

Forfallet på det norske fylkesveinettet har gått fra å være en økonomisk utfordring til å bli en direkte trussel mot liv og helse. Nye tall som Nationen har hentet inn fra fylkeskommunene, bekrefter at vedlikeholdsetterslepet nå er anslått til rundt 140 milliarder kroner. Dette støttes av rapporten «Norges tilstand 2025» fra Rådgivende ingeniørers forening, som tegner et dystert bilde av infrastrukturen som medlemmene i NOORSI har som sin daglige arbeidsplass.

Uakseptabel risiko for tungtransporten

For medlemmene i Tungbilgruppen og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er situasjonen kritisk. Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, påpeker at fylkesveiene er selve grunnlaget for den daglige driften til mange bedrifter.
– Det kan ikke være slik at vi skal være bekymret for liv og helse til ansatte fordi de er nødt til å bruke det offentlige veinettet i arbeidshverdagen, sier Gravråk til Nationen.

Når bruer når sin forventede levetid uten midler til fornyelse, blir løsningen ofte å begrense akseltrykk eller stenge for tungtrafikk. Dette fører til økte logistikkostnader og større belastning på sjåfører som må manøvrere på veier som ikke er dimensjonert for oppgaven.

Fylkesveiens rolle i beredskapen

Et poeng som ofte overses, er fylkesveienes kritiske rolle når hovedveinettet stenges. Ved ulykker eller vedlikehold på riksveiene er det fylkesveiene som utgjør omkjøringsmulighetene. Når disse veiene ikke er rustet til å ta imot trafikken, oppstår det store problemer for vareforsyningen og beredskapen i landet.

Økt risiko for de som sikrer veiene

For bransjegruppen Sikkert Veiarbeid innebærer forfallet at stadig mer arbeid må utføres på eksisterende og trafikkerte veier med små marginer. Vedlikehold av bruer og veier som er i ferd med å «knele», krever ekstremt nøyaktige risikovurderinger og høy faglig kompetanse.

Ifølge Statens vegvesen er det 90 prosent høyere sannsynlighet for alvorlige ulykker på fylkesveier enn på riksveier. Dette er et forholdstall som har ligget stabilt høyt over lang tid.

Fra snorklipping til vedlikehold

Det er et kritisk behov for politisk kursendring. Prestisjen må flyttes fra å åpne nye prosjekter til å ta vare på det vi allerede har. For NOORSI er dette et spørsmål om sikkerhet: Det må en start til, aller helst ved at politisk prestisje endres fra snorklipping til faktisk vedlikehold av infrastrukturen som allerede finnes.

Fokus på kompetanse i en krevende tid

Når de ytre rammene svikter, blir den individuelle kompetansen enda viktigere. Sertifisert og dokumentert opplæring er nøkkelen til å håndtere de økte faremomentene som følger med en dårligere vei-infrastruktur.

Les mer om saken her:

Fylkesveiene kneler: En uakseptabel risiko for trafikksikkerheten